tømme

Norsk

Substantiv

tømme m (Bokmål), c (Riksmål)

1. reim eller snor til å holde i hånda for å styre trekk- og ridedyr

Andre former

• tøm (Bokmål)
• taum (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en tømme	tømmen	tømmer	tømmene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: rein en(en)

Verb

tømme (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. fjerne innhold fra noe

   Hun åpnet esken og tømte puslespillbrikkene utover bordet.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: empty en(en)

svensk: tömma sv(sv) tysk: leeren de(de)