tøy

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tøy n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. tekstil, stoff
  2. klær
    Han er alltid pen i tøyet.
    Jeg må hjem og pakke tøy! Flyet går tidlig i morgen.
  3. andre grupper av kles- og husholdningsartikler ofte - men ikke nødvendigvis - lagd av tekstiler
    Han la de nyvaskede håndklene på plass i lintøyskapet.
    Godt fottøy er viktig når man skal gå tur i fjellet.
    Få dekketøyet på plass på bordet før gjestene kommer!

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et tøy tøyet tøyer tøya (Bokmål)
et tøy tøyet tøyer tøyene (Bokmål)
eit tøy tøyet tøy tøya (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk Tuch («duk, tøy»). Samme ord som tysk Zeug («tøy»)

Verb[rediger]

tøy

  1. imperativ av tøye