takke
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
takke m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- ei plate til å steke lefse og flatbrød på.
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei takke | takka | takker | takkene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei takka | takka | takkor | takkone | (Nynorsk sideform) |
| en takke | takken | takker | takkene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Verb
takke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- å vise takknemlighet, si «takk»
- å ta avskjed
- takke for seg
[rediger] Beøyning
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å takke | takkar | takka | har takka | takke / takka / takk | takkande | (Nynorsk) | |
| å takke | takker | takka | har takka | takk | takkende | (Bokmål) | |
| å takke | takker | takket | har takket | takk | takkende | (Bokmål/Riksmål) | |