tallerken

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Substantiv [rediger]

tallerken m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Liten, ofte sirkulær plate til å ha mat på.

Andre skrivemåter [rediger]

Etymologi [rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale [rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Bøyning [rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tallerken tallerkenen tallerkenar tallerkenane (Nynorsk)
en tallerken tallerkenen tallerkener tallerkenene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også [rediger]

Oversettelser [rediger]


Dansk [rediger]

Substantiv [rediger]

tallerken

  1. tallerken / tallerk