tallerken

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Andre skrivemåter 1.1.2 Bøyning 1.1.3 Oversettelser 1.1.4 Uttale

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

tallerken

1. (Løs) flate til å ha mat på.

[rediger] Andre skrivemåter

• tallerk (nynorsk)

[rediger] Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tallerken	tallerkenen	tallerkenar	tallerkenane	(nynorsk)
en tallerken	tallerkenen	tallerkener	tallerkenene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Oversettelser

• engelsk: plate en(en)
• fransk: assiette fr(fr) f

[rediger] Uttale