tallerken
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
tallerken m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Liten, ofte sirkulær plate til å ha mat på.
Andre skrivemåter [rediger]
- tallerk (Nynorsk)
Etymologi [rediger]
Uttale [rediger]
Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Bøyning [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein tallerken | tallerkenen | tallerkenar | tallerkenane | (Nynorsk) |
| en tallerken | tallerkenen | tallerkener | tallerkenene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også [rediger]
Oversettelser [rediger]
flate å ha mat på
Dansk [rediger]
Substantiv [rediger]
tallerken