Fra Wiktionary
Substantiv
tanke
- resultatet av å tenke, det ein tenker.
- forstand
- del, litt
- Det har bedret seg en tanke.
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) |
| Entall |
Flertall |
| Ubestemt |
Bestemt |
Ubestemt |
Bestemt |
| ein tanke |
tanken |
tankar |
tankane |
(nynorsk) |
| en tanke |
tanken |
tanker |
tankene |
(bokmål/riksmål) |
Faste uttrykk
å ha to tankar i hovudet
ikke å ha tanke for noe annet
Gjerningsord
tanke
- å fylle en tank.
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) |
| Infinitiv |
Presens |
Preteritum |
Perfektum |
| å tanke |
tanker |
tanka |
har tanka |
(bokmål) |
| å tanke |
tanker |
tanket |
har tanket |
(bokmål/riksmål) |
| å tanke/tanka |
tankar |
tanka |
har tanka |
(nynorsk) |