tanke

Norsk

Substantiv

tanke

1. resultatet av å tenke, det ein tenker.
2. forstand
3. del, litt

   Det har bedret seg en tanke.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tanke	tanken	tankar	tankane	(Nynorsk)
en tanke	tanken	tanker	tankene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

å ha to tankar i hovudet
ikke å ha tanke for noe annet

Oversettelser

resultat av å tenke

afrikaans: denk af(af) engelsk: thought en(en) fransk: pensée fr(fr) gresk: σκέψη el(el) (sképsi) f

russisk: мысль ru(ru) spansk: pensamiento es(es) tysk: Gedanke de(de) m

Verb

tanke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. fylle en tank.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å tanke	tankar	tanka	har tanka	tanke / tanka / tank	tankande	(Nynorsk)
å tanke	tanker	tanka	har tanka	tank	tankende	(Bokmål)
å tanke	tanker	tanket	har tanket	tank	tankende	(Bokmål/Riksmål)

Oversettelser

fylle en tank

engelsk: tank en(en) russisk: заправить ru(ru)

tysk: tanken de(de)