tannlege

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tannlege m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (yrke) person som arbeider med tenner; lege som har spesialisert seg på tannproblemer

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tannlege tannlegen tannlegar tannlegane (Nynorsk)
en tannlege tannlegen tannleger tannlegene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]