tante

Se også: Tante

Norsk

Substantiv

tante

1. Søsteren eller svigersøsteren til en persons foreldre, i forhold til personen.

   Vi fikk besøk av tanta vår i går.

   Vi har ei gammal tante, som heiter Monica.

   Norsk barnesang.

2. (uformelt) og/eller (nedsettende) (Eldre) kvinne
3. Kvinnelig ansatt i barhehage, barnepark eller lignende

Etymologi

Fra gammelfransk ante > latin amita.

Bøyning

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei tante	tanta	tanter	tantene	(Bokmål/Nynorsk)
ei tanta	tanta	tantor	tantone	(Nynorsk sideform)
en tante	tanten	tanter	tantene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• onkel
• nevø, niese

Oversettelser

Søsteren eller svigersøsteren til en persons foreldre

engelsk: aunt en(en) esperanto: onklino eo(eo) fransk: tante fr(fr) f italiensk: zia it(it) f katalansk: tia ca(ca)

nederlandsk: tante nl(nl) f portugisisk: tia pt(pt) f spansk: tía es(es) tysk: Tante de(de) f

Eldre kvinne

engelsk: lady en(en) (7)

svensk: tant sv(sv)

Barnehagetante

Fransk

Uttale

• IPA: /tɑ̃t/
• SAMPA: /tA~t/

Substantiv

tante f (flertall tantes; hankjønn oncle, flertall oncles)

1. Tante.

Homonymer

• tente, tentent, tentes → se tenter
• tente, tentes → se tente

Nederlandsk

Substantiv

tante f

1. tante