teipe
Norsk[rediger]
Verb 2[rediger]
teipe (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å bruke tape, teip til å lime noe.
- Å ta opp noe på (lyd)bånd.
Andre former[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å teipe, teipa | teipar | teipa | har teipa | teip, teipe, teipa | teipande | teipast | (nynorsk)
|
å teipe | teiper | teipa | har teipa | teip | teipende | teipes | (bokmål)
|
å teipe | teiper | teipet | har teipet | teip | teipende | teipes | (bokmål/riksmål) |