telle
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Verb
telle (Bokmål/Riksmål)
- Slå fast antall enheter det er av noe i en mengde; aktiviteten man utfører for å få denne oversikten. Holde regning med.
- nevne tall i rekkefølge
- tillegges tyngde/betydning
- omfatte
[rediger] Andre former
- telje (Nynorsk)
[rediger] Etymologi
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (uregelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å telle | teller | talte | har talt | (Bokmål/Riksmål) | |||
| tellet | har tellet | (Riksmål/Nynorsk) | |||||
| å telle | teller | telte | har telt | (Bokmål) | |||
[rediger] Substantiv
telle f (Nynorsk)
- (ungt) bartre
[rediger] Etymologi
[rediger] Grammatikk
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei telle | tella | teller | tellene | (Nynorsk) |
| ei tella | tella | tellor | tellone | (Nynorsk sideform) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
