teller

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

teller m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (matematikk) Tallet eller uttrykket som står over brøkstreken i en brøk, antall deler av noe.
  2. Person eller maskin som teller.

[rediger] Andre former

[rediger] Etymologi

Fra verbet å telle.

[rediger] Uttale

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en teller telleren tellere tellerne (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Se også

[rediger] Oversettelser

[rediger] Verb

teller (Bokmål/Riksmål)

  1. Presens av å telle.
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy
På andre språk