teller
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
teller m (Bokmål), c (Riksmål)
- (matematikk) Tallet eller uttrykket som står over brøkstreken i en brøk, antall deler av noe.
- Person eller maskin som teller.
[rediger] Andre former
- teljar (Nynorsk)
[rediger] Etymologi
Fra verbet å telle.
[rediger] Uttale
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en teller | telleren | tellere | tellerne | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Se også
[rediger] Oversettelser
[rediger] Verb
teller (Bokmål/Riksmål)
- Presens av å telle.
