teller
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
teller m (Bokmål), c (Riksmål)
- (matematikk) Tallet eller uttrykket som står over brøkstreken i en brøk, antall deler av noe.
- Person eller maskin som teller.
Andre former [rediger]
- teljar (Nynorsk)
Etymologi [rediger]
Fra verbet å telle.
Uttale [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en teller | telleren | tellere | tellerne | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også [rediger]
Oversettelser [rediger]
Verb [rediger]
teller (Bokmål/Riksmål)
- Presens av telle.
