tenkje
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
tenkje (nynorsk)
- sette i hop førestellingar til tankar, drive tankeverksemd
- Kva er det du tenkjer på?
- rette medvit eller tankeverksemd mot noko
- Freist å tenkje litt på dei andre òg!
- ha som mål, planleggje å gjera
- Kva tenkjer du å gjera?
- ha omsut for
- Du treng ikkje tenkje på meg.
tenkje (nynorsk)
- førestelle seg
- Tenk deg ein is no!
Andre former[rediger]
- tenke (bokmål/riksmål)
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å tenkje | tenkjer | tenkte | har tenkt | tenk, tenkje | tenkjande | tenkjast | (nynorsk) |
Etymologi[rediger]
Fra norrønt þekkja, «oppdage, forstå», med påvirkning fra tysk denken
Omsetjingar[rediger]
sette i hop førestellingar
førestelle seg
ha som mål
ha omsut for
|
|