terskel
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
terskel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- opphøyning fra gulvet i døråpningen mellom to rom
- liknenede geologisk formasjon ved munningen til en fjord, tvers over et elveleie m.m.
- tenkt skille mellom to nivåer av noe
- Har du høy smerteterskel?
- Terskelen for å skulle betale formuesskatt er i 2013 en nettorormue på 870 000 for enslige.
Andre former[rediger]
- treskel (bokmål)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein terskel | terskelen | tersklar | tersklane | (nynorsk) |
terskel | terskelen | terskler | tersklene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |