tilbakeholdenhet
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
tilbakeholdenhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)
- Egenskapen å være tilbakeholden.
- Resultatet av å være tilbakeholden.
Etymologi [rediger]
Fra tilbakeholden + -het.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en tilbakeholdenhet | tilbakeholdenheten | tilbakeholdenheter | tilbakeholdenhetene | (Bokmål/Riksmål) |
| ei tilbakeholdenhet | tilbakeholdenheta | tilbakeholdenheter | tilbakeholdenhetene | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
