tilbakeholdenhet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tilbakeholdenhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være tilbakeholden.
  2. Resultatet av å være tilbakeholden.

Etymologi[rediger]

Fra tilbakeholden + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en tilbakeholdenhet tilbakeholdenheten tilbakeholdenheter tilbakeholdenhetene (Bokmål/Riksmål)
ei tilbakeholdenhet tilbakeholdenheta tilbakeholdenheter tilbakeholdenhetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.