tilfeldig

Norsk

Adjektiv

tilfeldig (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Andre former

• tilfelleleg (Nynorsk)
• tilfellelig (nynorsk sideform)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
tilfeldig	tilfeldig	tilfeldig	tilfeldige	tilfeldige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
tilfeldig	tilfeldigere	tilfeldigst	(Bokmål/Riksmål)
tilfeldig	tilfeldigare	tilfeldigast	(Nynorsk)

Synonymer

• vilkårlig

Avledede ord

• tilfeldighet
• tilfeldigvis

Oversettelser

Oversettelser

dansk: tilfældig da(da) engelsk: occasional en(en), accidental en(en), random en(en), by chance en(en), casual en(en)

spansk: aleatorio es(es), accidental es(es) tysk: zufällig de(de)