tillatelse

Norsk

Substantiv

tillatelse m (Bokmål), c (Riksmål)

1. Det at man får lov til noe, har rett til noe.

Etymologi

Fra tillate + -else.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en tillatelse	tillatelsen	tillatelser	tillatelsene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• løyve

Oversettelser

Oversettelser

dansk: tilladelse da(da) engelsk: permission en(en)

svensk: tillåtelse sv(sv), tillstånd sv(sv)