tillit

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Uttale 1.1.2 Grammatikk 1.1.3 Omsetjingar 1.1.4 Synonym 1.1.5 Ordsoge 1.1.6 Nærskylde ord

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

tillit

1. Det å lite på noko(n).

   Eg har tillit til deg.

   Regjeringa manglar tillit hos folk.

   Han viste meg en stor tillit.

[rediger] Uttale

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett hankjønn eller hunkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei tillit	tillita	tilliter	tillitene	(bokmål/nynorsk)
[ ei tillit	tilliti	tilliter	tillitene ]	(nynorsk sideform)
en tillit	tilliten	tilliter	tillitene	(bokmål/riksmål)
ein tillit	tilliten	tillitar	tillitane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Omsetjingar

[rediger] Synonym

tiltru, tiltro

[rediger] Ordsoge

Frå norrønt tillit: omsyn, vørdnad. Av til og hlit: det som held, det som er tilstrekkeleg, av hlîtô frå indogermansk clîd: _lene seg på, støtte seg til_.

[rediger] Nærskylde ord

lit, lite