tillit

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tillit m og f (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å lite på noko(n).
    Eg har tillit til deg.
    Regjeringa manglar tillit hos folk.
    Han viste meg en stor tillit.

Etymologi[rediger]

Frå norrønt tillit: omsyn, vørdnad. Av til og hlit («det som held, det som er tilstrekkeleg»), av hlîtô frå indogermansk clîd («lene seg på, støtte seg til»).

Uttale[rediger]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[rediger]

tiltru, tiltro

Relaterte termer[rediger]

lit, lite

Relaterte termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv ho- og hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei tillit tillita tilliter tillitene (bokmål/nynorsk)
(ei) tillit tillita Telles ikke (bokmål/nynorsk)
en tillit tilliten tilliter tillitene (bokmål/riksmål)
ein tillit tilliten tillitar tillitane (nynorsk)
(ein/en) tillit tilliten Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Omsetjingar[rediger]

Referanser[rediger]



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

tillit c

  1. tillit

Synonymer[rediger]

Referanser[rediger]