tog

Norsk

Substantiv

tog n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Transportmiddel bestående av lokomotiv og vogner koblet sammen, går på skinner, gjerne over lengre strekninger; jernbane.
2. prosesjon, opptog - for eksempel syttendemaitog, demonstrasjonstog.

Etymologi

Fra tysk Zug, som igjen kommer av verbet ziehen, zog, gezogen - «å trekke»

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et tog	toget	tog	togene	(Bokmål/Riksmål)
et tog	toget	tog	toga	(Bokmål)
eit tog	toget	tog	toga	(Nynorsk)
			togi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• jernbane
• trikk
• t-bane

Synonymer

opptog, parade, prosesjon

Avleda ord

• felttog
• streiftog

Oversettelser

Transportmiddel

engelsk: train en(en) fransk: train fr(fr)

spansk: tren es(es) m svensk: tåg sv(sv) n tysk: Zug de(de) m

Prosesjon, opptog

svensk: tåg sv(sv) n tysk: Umzug de(de) m, Aufzug de(de) m, tysk: -zug de(de) m

Substantiv 2

tog n (Nynorsk)

1. Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet, rep.

Andre skrivemåter

• tau (nynorsk, bokmål, riksmål)

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv inkjekjøn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
eit tog	toget	tog	toga	(Nynorsk)
			togi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

Fibre tvunnet/flettet sammen til sterkere enhet; rep

engelsk: rope en(en)

tysk: Seil de(de) n