tone

Norsk

Substantiv

tone

1. et bestemt antall regelmessige lydsvingninger.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tone	tonen	tonar	tonane	(Nynorsk)
en tone	tonen	toner	tonene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

do, re, mi, fa, so, la, ti

Oversettelser

• engelsk: tone en(en), note en(en)
• russisk: тон ru(ru), нота ru(ru)

Verb

tone (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. klinge, lyde, gi fra seg toner
2. farge
3. åpenbare

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å tone	tonar	tona	har tona	tone / tona / ton	tonande	(Nynorsk)
å tone	toner	tona	har tona	ton	tonende	(Bokmål)
å tone	toner	tonte	har tont	ton	tonende	bokmål
å tone	toner	tonet	har tonet	ton	tonende	bokmål/riksmål