tone

Fra Wiktionary

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

tone

  1. et bestemt antall regelmessige lydsvingninger.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tone tonen tonar tonane (nynorsk)
en tone tonen toner tonene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Hyponymer

do, re, mi, fa, so, la, ti

[rediger] Oversettelser

[rediger] Verb

tone

  1. klinge, lyde, gi fra seg toner
  2. farge
  3. åpenbare

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum
å tone tonar tona har tona (nynorsk)
å tone toner tona har tona (bokmål)
å tone toner tonte har tont (bokmål)
å tone toner tonet har tonet (bokmål/riksmål)