tone
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
tone
- et bestemt antall regelmessige lydsvingninger.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein tone | tonen | tonar | tonane | (nynorsk) |
| en tone | tonen | toner | tonene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Hyponymer
[rediger] Oversettelser
[rediger] Verb
tone
- klinge, lyde, gi fra seg toner
- farge
- åpenbare
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | ||||
| å tone | tonar | tona | har tona | (nynorsk) | |||
| å tone | toner | tona | har tona | (bokmål) | |||
| å tone | toner | tonte | har tont | (bokmål) | |||
| å tone | toner | tonet | har tonet | (bokmål/riksmål) | |||