topp
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
topp m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Den øverste delen av noe.
- Vi gikk til toppen av åsen.
- (klesplagg) Klesplagg brukt på overkroppen, gjerne om lette kvinneklær.
- Jeg kjøpte meg tre nye topper i byen i dag.
Grammatikk [rediger]
en topp-toppen-topper-toppene
Hyponymer [rediger]
Adjektiv [rediger]
topp (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
