topp
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
topp m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Den øverste delen av noe.
- Vi gikk til toppen av åsen.
- (klesplagg) Klesplagg brukt på overkroppen, gjerne om lette kvinneklær.
- Jeg kjøpte meg tre nye topper i byen i dag.
[rediger] Grammatikk
en topp-toppen-topper-toppene
[rediger] Hyponymer
[rediger] Adjektiv
topp (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
