topp

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

topp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Den øverste delen av noe.
    Vi gikk til toppen av åsen.
  2. (klesplagg) Klesplagg brukt på overkroppen, gjerne om lette kvinneklær.
    Jeg kjøpte meg tre nye topper i byen i dag.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein topp toppen toppar toppane (nynorsk)
en topp toppen topper toppene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

topp (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bra, super