tort

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tort m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (jus, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Krenkelse man kan påføre en annen person så denne mister anseelse eller selvfølelse.
    Jeg krever erstatning for tort og svie.

Etymologi[rediger]

Fra fransk tort, fra middelalderlatin tortum («urett»), fra latin torquere («pine», «dreie»)

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) tort torten Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Merk: Nynorskordboka lister ordet som tellelig mens bomkmålsordboka angir utellelig.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]