transitiv

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

transitiv (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (grammatikk) om et verb som trenger ett eller flere objekt.
    Jeg overhørte samtalen. «Overhører» er her et transitivt verb: det kan ikke stå uten objekt.
    Jeg sover. «Sover» er her et intransitivt verb; det kan ikke ta noe objekt.

Etymologi[rediger]

Fra latin transitivus < transitus < trans («over») + itus <  («jeg går»).

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
transitiv transitiv transitivt transitive transitive (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]