trykk

Norsk

Substantiv

trykk n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. (fysikk), (kjemi) kraft dividert på areal

   Det er større trykk i gassbeholderen enn i lufta utenfor.

2. psykisk stress i forventing om noe
3. aksent, del av ord som skal uttales spesielt sterkt

   Det spanske ordet sillón uttales med trykk på o-en.

4. Det at noe blir trykket, laget grafisk og skrevet ut.

Grammatikk

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein trykk	trykken	trykkar	trykkane	(Nynorsk)
en trykk	trykken	trykker	trykkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym

• (4) trykking

Oversettelser

(fysikk, kjemi) kraft dividert på areal

engelsk: pressure en(en) tysk: Druck de(de) m