tulling
Fra Wiktionary
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
tulling
- En uforsvarlig, utilregnelig eller mindre intelligent person.
- En som tuller.
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein tulling | tullingen | tullingar | tullingane | (Nynorsk) |
| en tulling | tullingen | tullinger | tullingene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
