tulling

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tulling

  1. En uforsvarlig, utilregnelig eller mindre intelligent person.
  2. En som tuller.

Bøyning[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tulling tullingen tullingar tullingane (Nynorsk)
en tulling tullingen tullinger tullingene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.