tungemål

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tungemål n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. språk

Etymologi[rediger]

Sammensatt av tunge +‎ mål

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et tungemål tungemålet tungemål tungemålene (Bokmål/Riksmål)
et tungemål tungemålet tungemål tungemåla (Bokmål)
eit tungemål tungemålet tungemål tungemåla (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]