uenighet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uenighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være uenig.
  2. Resultatet av å være uenig.

Etymologi[rediger]

Fra uenig + -het.

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en uenighet uenigheten uenigheter uenighetene (Bokmål/Riksmål)
ei uenighet uenigheta uenigheter uenighetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]