uforsiktighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
uforsiktighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være uforsiktig.
- Resultatet av å være uforsiktig.
Etymologi[rediger]
Antonym[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en uforsiktighet | uforsiktigheten | uforsiktigheter | uforsiktighetene | (bokmål/riksmål) |
uforsiktighet | uforsiktigheta | uforsiktigheter | uforsiktighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank