ultimatum
Fra Wiktionary
- Se også: Ultimatum
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
ultimatum n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- et krav med en - vanligvis kort - tidsfrist for å oppfylle det, med trussel om alvorlige følger hvis det ikke innfris
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et ultimatum | ultimatumet | ultimatumer | ultimatuma | (Bokmål) |
| et ultimatum | ultimatumet | ultimatumer | ultimatumene | (Bokmål) |
| eit ultimatum | ultimatumet | ultimatum | ultimatuma | (Nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
