ulykke

Norsk

Substantiv

ulykke m og f (Bokmål), c (Riksmål)

1. uhell, noe negativt som skjer tilfeldig

Andre former

• ulukke (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei ulykke	ulykka	ulykker	ulykkene	(Bokmål)
en ulykke	ulykken	ulykker	ulykkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

ulykke

engelsk: accident en(en) esperanto: akcidento eo(eo) fransk: accident fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

spansk: accidente es(es) m svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)