uoppmerksomhet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uoppmerksomhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være uoppmerksom.
  2. Resultatet av å være uoppmerksom.

Etymologi[rediger]

Fra u- + oppmerksom + -het.

Uttale[rediger]

(Østnorsk) [ˈʉː.op.mæɾk.som.heːt]

(Nord-Trøndelag) [ˈʉː.up.mæɾk.som.heːt]

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) uoppmerksomhet uoppmerksomheta Telles ikke (bokmål)
(en) uoppmerksomhet uoppmerksomheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]