usikkerhet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
usikkerhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være usikker.
- Usikkerheten til spillerne var til å ta og føle på.
- (tellelig) Resultatet av å være usikker.
- Denne hypotesen oser av usikkerheter.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) usikkerhet | usikkerheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| usikkerhet | usikkerheta | usikkerheter | usikkerhetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) usikkerhet | usikkerheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en usikkerhet | usikkerheten | usikkerheter | usikkerhetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Antonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
egenskap
resultat