utdanning
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
utdanning m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- det å utdanne seg
[rediger] Andre former
- utdannelse (Bokmål)
- utdaning (Nynorsk)
[rediger] Grammatikk
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| en utdanning | utdanningen | utdanninger | utdanningene | bokmål/riksmål |
| ei utdanning | utdanninga | utdanninger | utdanningene | (Bokmål) |
| ei utdanning | utdanninga | utdanningar | utdanningane | (Nynorsk) |
| utdanningi | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
