utfordring

Norsk

Substantiv

utfordring

1. Det å utfordre
2. Noe som krever kamp eller innsats

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
en utfordring	utfordringen	utfordringer	utfordringene	bokmål/riksmål
ei utfordring	utfordringa	utfordringer	utfordringene	(Bokmål)
ei utfordring	utfordringa	utfordringar	utfordringane	(Nynorsk)
	utfordringi			(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Etymologi

Av utfordre + -ing.