utgang
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
utgang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- passasje man går for å komme ut
- slutten på noe
- Ved månedens utgang håper vi at disse målene er nådd.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein utgang | utgangen | utgangar | utgangane | (nynorsk) |
| en utgang | utgangen | utganger | utgangene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «utgang» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «utgang» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.