utsending
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
utsending m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- person sendt ut i ærend, på oppdrag, av en annen; delegat
- distribusjon av noe
- Posten lovte at utsending av julepost skulle besørges i tide.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei utsending | utsendinga | utsendinger | utsendingene | (bokmål/nynorsk) |
| en utsending | utsendingen | utsendinger | utsendingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
- delegat (1)
- kringkasting (2)
- utsendelse (2)
Oversettelser[rediger]
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.