utsending
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
utsending m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- person sendt ut i ærend, på oppdrag, av en annen; delegat
- distribusjon av noe
- Posten lovte at utsending av julepost skulle besørges i tide.
[rediger] Grammatikk
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei utsending | utsendinga | utsendinger | utsendingene | (Bokmål/Nynorsk) |
| utsendingi | (Nynorsk sideform) | |||
| en utsending | utsendingen | utsendinger | utsendingene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
[rediger] Synonymer
- delegat (1)
- kringkasting (2)
- utsendelse (2)
[rediger] Oversettelser
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.
