uvitenhet

Norsk

Substantiv

uvitenhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

1. Egenskapen å være uvitende.
2. Resultatet av å være uvitende.

Etymologi

Fra uviten + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei uvitenhet	uvitenheta	Telles ikke		(Bokmål)
en uvitenhet	uvitenheten	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

resultat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)