uvitenhet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uvitenhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være uvitende.
  2. Resultatet av å være uvitende.

Etymologi[rediger]

Fra uviten + -het

.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) uvitenhet uvitenheta Telles ikke (Bokmål)
(en) uvitenhet uvitenheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]