våghals
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
våghals m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Vågal person; dumdristig person; person som risikerer liv og lemmer.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Antonym[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein våghals | våghalsen | våghalsar | våghalsane | (nynorsk) |
en våghals | våghalsen | våghalser | våghalsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
dumdristig person
|