våpenhvile
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
våpenhvile m og f (bokmål), c (riksmål)
- (militært) tidsrom under en krig der krigføring ikke finner sted
- (militært) avtale mellom to eller flere stridende parter der man forplikter seg til å avstå fra kamphandlinger for en begrenset tidsperiode
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| våpenhvile | våpenhvilen | våpenhviler | våpenhvilene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
midlertidig opphør av kamphandlinger; både tidsrommet og selve avtalen