være

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

være (Bokmål/Riksmål)

  1. eksistere
    «Å være eller ikke være er spørsmålet»
    William Shakespeare, Hamlet.
  2. befinne seg et sted
    Jeg skal være hjemme i kveld.
  3. Angir at noen har vært et sted, og så kommet tilbake igjen
    Jeg har vært i London mange ganger, men jeg har aldri vært i Berlin.
  4. Å hende, finne sted, skje
    Når skal møtet være ?
  5. Angir at noe er det samme som noe
  6. (innen matematikk) angir at noe er lik noe; det på hver side av en ligning er det samme
    4 ganger 3 er 12.
  7. Tilegner noen en identitet, som rolle eller person
    Hvem av dem kan være Kari?
    Han var statsminister på 70-tallet.
  8. Som har visse egenskaper, beskrevet ved adjektiv eller som kobling til substantiv som gir ordet de samme egenskapene som substantivet
    Huset skal være gult.
  9. Brukt til å angi alder og høyde
    Han kan vel være femten år gammel.
    Glasset er 10 cm høyt.
  10. Brukt til å angi tid
    Klokka er nesten åtte.
  11. Brukt om været og lufta
    Lufta er veldig tung her inne.
    Det var strålende sol i påsken.
  12. Som hjelpeverb, i enkelte verbsammensetninger for å danne perfektum. I moderne norsk brukes verbet å ha for så å si alle verb i perfektum, selv om være historisk har blitt brukt for noen verb.
    Han skal være kommet nå.
  13. Som hjelpeverb for å markere passiv perfektum, der subjektet i setningen ikke er aktøren som har utført handlingen.
    Huset er vasket.; Maten er spist opp.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt vera

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å være er var har vært vær værende (Bokmål/Riksmål)


Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Verb 2[rediger]

være (Bokmål/Riksmål)

  1. få teften av noe, lukte
  2. (overført) ane noe

Etymologi[rediger]

Fra norrønt viðra

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å være værer væra har væra vær værende (Bokmål)
å være værer været har været vær værende (Bokmål/Riksmål)


Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

være n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Eksistens; det å være til.
    Siste kampen ble et være eller ikke være for laget.

Grammatikk[rediger]

Bøyes ikke.


Dansk[rediger]

Verb[rediger]

være

  1. være

Synonymer[rediger]