vaktel
Fra Wiktionary
| Wikipedia: vaktel – leksikonoppføring |
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
vaktel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (fugl) Liten hønsefugl i fasanfamilien (lat. Coturnix coturnix)
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein vaktel | vaktelen | vaktlar | vaktlane | (Nynorsk) |
| en vaktel | vaktelen | vaktler | vaktlene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser [rediger]
hønsefugl
|