vane

Norsk

Substantiv

vane m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. innarbeida, gjentatt handlemåte
2. skikk, tradisjon

Etymologi

Fra norrønt vani, av van.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein vane	vanen	vanar	vanane	(Nynorsk)
en vane	vanen	vaner	vanene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslekta ord

sedvane, venne, tilvant

Antonym

• uvane

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: habit en(en) portugisisk: hábito pt(pt) m russisk: привычка ru(ru) f

spansk: hábito es(es) m tysk: Gewohnheit de(de) f, Angewohnheit de(de) f