vekt
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
vekt m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (fysikk, hverdagslig) Det å ha masse som kan veies, massens vekt; kraften et objekt har på grunn av gravitasjonskreftene mellom det og Jorda.
- Brevet har en vekt på 15 gram.
- Apparat til å måle dette med.
- Vi brukte en vekt for å veie opp ingrediensene med.
- Person født i stjernetegnet Vekten.
Grammatikk[rediger]
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei vekt | vekta | vekter | vektene | (Bokmål/Nynorsk) |
| vekti | (Nynorsk sideform) | |||
| en vekt | vekten | vekter | vektene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Synonymer[rediger]
- (Masse) tyngde
Oversettelser[rediger]
Tyngde, masse
Apparat
