verdighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

verdighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Høytidelig eller korrekt oppførsel el. fremtoning.
  2. (oftest utellelig) Høy posisjon eller anseelse.

Etymologi[rediger]

Fra verdig + -het.

Faste uttrykk[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) verdighet verdigheta Telles ikke (bokmål)
(en) verdighet verdigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]