vindrue

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Etymologi 1.1.2 Grammatikk

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

vindrue

1. (vanligvis brukt i flertall) Drue som brukes til å lage vin av.

[rediger] Etymologi

vin + drue

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei vindrue	vindrua	vindruer	vindruene	(bokmål)
ei vindrue/vindrua	vindrua	vindruer	vindruene	(nynorsk)
[ ei vindrue/vindrua	vindrua	vindruor	vindruone ]	(nynorsk sideform)
en vindrue	vindruen	vindruer	vindruene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.