vitne

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vitne n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (jus) Person som overværer eller opplever noe, særlig av straffbare forhold.
    Politiet ber vitner til hendelsen melde seg.
  2. (innen kristendom) Person som forkynner Guds ord, forteller om dette.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et vitne vitnet vitner vitnene (Bokmål/Riksmål)
et vitne vitnet vitner vitna (Bokmål)
eit vitne vitnet vitne vitna (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

vitne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Fortelle om en hendelse, opplevelse.
  2. (innen kristendom) å avgi vitnesbyrd om noe
  3. Vise, si noe om
    Ødeleggelsene vitnet om jordskjelvets styrke.

Grammtikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å vitne vitnar vitna har vitna  vitne / vitna / vitn vitnande (Nynorsk)
å vitne vitner vitna har vitna  vitn vitnende (Bokmål)
å vitne vitner vitnet har vitnet  vitn vitnende (Bokmål/Riksmål)