vitne

Norsk

Substantiv

vitne

1. (jus) Person som overværer eller opplever noe, særlig av straffbare forhold.

   Politiet ber vitner til hendelsen melde seg.

2. (innen kristendom) Person som forkynner Guds ord, forteller om dette.

Avledede ord

• Jehovas vitner

Oversettelser

Person som overværer eller opplever noe

dansk: vidne da(da) n engelsk: witness en(en) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: vittne sv(sv) n swahili: ushahidi sw(sw) tysk: Zeuge de(de) m

Person som forkynner Guds ord

Verb

vitne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Fortelle om en hendelse, opplevelse.
2. (innen kristendom) å avgi vitnesbyrd om noe
3. Vise, si noe om

   Ødeleggelsene vitnet om jordskjelvets styrke.

fortelle om en hendelse

engelsk: witness en(en)

tysk: zeugen de(de)

avgi vitnesbyrd om noe

vise