voldtekt

Norsk

Substantiv

voldtekt m og f (bokmål), c (riksmål)

1. et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, gjerne ved bruk av trusler, vold eller annen form for maktutøvelse; oftest brukt om seksuell penetrasjon - altså at penis eller annet objekt uten samtykke føres inn i ett eller flere av kroppens hulrom

Andre former

• valdtekt (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av vold + tekt.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en voldtekt	voldtekten	voldtekter	voldtektene	(bokmål/riksmål)
voldtekt	voldtekta	voldtekter	voldtektene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Beslektede termer

• voldta

Avledede termer

• sovevoldtekt
• voldtektsmann
• voldtektssak

Oversettelser

seksuelt overgrep

dansk: voldtægt da(da) c engelsk: rape en(en) finsk: raiskaus fi(fi), (juss) väkisinmakaaminen fi(fi) fransk: viol fr(fr) m færøysk: neyðtøka fo(fo) f islandsk: nauðgun is(is) f italiensk: stupro it(it) m

japansk: 強姦 ja(ja) (ごうかん, gōkan), 手込め ja(ja) (てごめ, tegome), 手篭 ja(ja) (てごめ, tegome), レイプ ja(ja) (reipu) nederlandsk: verkrachting nl(nl) f russisk: изнаси́лование ru(ru) (iznasílovanije) n spansk: violación es(es) f, estupro es(es) m svensk: våldtäkt sv(sv) c tysk: Vergewaltigung de(de) f

Referanser

• «voldtekt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «voldtekt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.