yrke
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk
[rediger] Substantiv
yrke
- det slaget arbeid en vanligvis lever av, er utdanna til
- Han er snekker av yrke, men jobber som sjåfør.
- materiale, stoff
- Det var et fint yrke.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et yrke | yrket | yrker | yrkene | (Bokmål/Riksmål) |
| et yrke | yrket | yrker | yrka | (Bokmål) |
| eit yrke | yrket | yrke | yrka | (Nynorsk) |
| yrki | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Andre former
Oversettelser
Oversettelser