ærbarhet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ærbarhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Det å være ærbar.
  2. (tellelig) (lett foreldet) Resultatet av å være ærbar.
    Den unge piken var ærbarheten selv.

Etymologi[rediger]

Fra ærbar + -het.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) ærbarhet ærbarheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
ærbarhet ærbarheta ærbarheter ærbarhetene (bokmål/riksmål)
(en) ærbarhet ærbarheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en ærbarhet ærbarheten ærbarheter ærbarhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.