ærbarhet
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]ærbarhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Det å være ærbar.
- (tellelig) (lett foreldet) Resultatet av å være ærbar.
- Den unge piken var ærbarheten selv.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) ærbarhet | ærbarheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| ærbarhet | ærbarheta | ærbarheter | ærbarhetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) ærbarhet | ærbarheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en ærbarhet | ærbarheten | ærbarheter | ærbarhetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||