ærbarhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ærbarhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Det å være ærbar.
  2. (tellelig) (lett foreldet) Resultatet av å være ærbar.
    Den unge piken var ærbarheten selv.

Etymologi[rediger]

Fra ærbar + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) ærbarhet ærbarheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
ærbarhet ærbarheta ærbarheter ærbarhetene (bokmål/riksmål)
(en) ærbarhet ærbarheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en ærbarhet ærbarheten ærbarheter ærbarhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.