ærekrenkelse

Wikipedia på bokmål/riksmål: injurie – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

ærekrenkelse m (bokmål), c (riksmål)

1. (jus) ytring eller handling som krenker noens ære

Etymologi

Sammensatt av ære + krenkelse.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ærekrenkelse	ærekrenkelsen	ærekrenkelser	ærekrenkelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

injurierende beskyldning

dansk: ærekrænkelse da(da) c engelsk: defamation en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ärekränkning sv(sv) c, förtal sv(sv) n tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «ærekrenkelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «ærekrenkelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).