ødeleggelse

Norsk

Substantiv

ødeleggelse m (bokmål), c (riksmål)

1. det å ødelegge noe
2. resultatet av at noe er ødelagt

Etymologi

Sammensatt av ødelegge + -else.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ødeleggelse	ødeleggelsen	ødeleggelser	ødeleggelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

det å utslette eller skade

dansk: ødelæggelse da(da) c engelsk: devastation en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

resultatet av å ødelegge noe

dansk: ødelæggelse da(da) c engelsk: devastation en(en), destruction en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «ødeleggelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «ødeleggelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).