ødeleggelse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ødeleggelse m (bokmål), c (riksmål)
- det å ødelegge noe
- resultatet av at noe er ødelagt
Etymologi[rediger]
Sammensatt av ødelegge + -else.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ødeleggelse | ødeleggelsen | ødeleggelser | ødeleggelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
det å utslette eller skade
|
|
resultatet av å ødelegge noe
|
|
Referanser[rediger]
- «ødeleggelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «ødeleggelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).