ørkenvandring

Norsk

Substantiv

ørkenvandring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. en lengre tid av utenforskap

Etymologi

Sammensatt av ørken + vandring.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en ørkenvandring	ørkenvandringen	ørkenvandringer	ørkenvandringene	(bokmål/riksmål)
ørkenvandring	ørkenvandringa	ørkenvandringer	ørkenvandringene	(bokmål/riksmål)
ei ørkenvandring	ørkenvandringa	ørkenvandringar	ørkenvandringane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

vandring i ørkenen, billedlig eller biblisk

dansk: ørkenvandring da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ökenvandring sv(sv) c tysk: Wüstenwanderung de(de) f

Referanser

• «ørkenvandring» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «ørkenvandring» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).